Ofte stilte spørsmål

HVORFOR VELGE ET ILDSTED

  • Ved er den nest mest brukte energikilden i norske husholdninger. Mens strøm gir 22 TWh til norske hjem, gir vedfyring 6TWh. Alle andre kilder gir samlet 2TWh.
  • Vedovnen er det eneste som alltid virker. Går strømmen varmer fortsatt vedovnen.
  • De fleste hjem trenger vedfyring på ekstra kalde dager.
  • Vedfyring er som regel det rimeligste. Tørr ved av god kvalitet kan gi varmepris ned i 45 øre/kWh – gitt at du har en moderne, effektiv vedovn.
  • Undersøkelser viser at over halvparten av oss har tilgang til gratis ved.
  • Gamle vedovner forurenser. Nye ovner, produsert etter 1998, tilfredsstiller verdens strengeste miljøkrav og reduserer utslippene med inntil 90%. Moderne vedfyring er miljøvennlig, og gir mer varme tilbake per vedkubbe.
  • Utskifting av gamle vedovner med nye gir renere luft, bedre fyringsøkonomi og redusert behov for strøm.
  • Stadig flere velger ildsteder med ny design, og ovner med store glassflater og glass på flere sider for å kunne se ilden best mulig. Det selges også fremdeles mange av de klassiske, rimeligere vedovnene.

HVORFOR TENNE PÅ TOPPEN

Ikke lytt til gamle råd. Det riktige er å fyre veden fra toppen! Ja, du leste riktig. Nestoren på ved og fyring, forskeren Edvard Karlsvik ved SINTEF påpeker følgende:

Den nye fyringsmetoden baserer seg på å dekke bunnen av ovnen med en vedstabel og tenne på fra toppen. Da vil man halvere partikkelutslippet fra skorsteinen, samtidig som veden blir utnyttet langt mer effektivt. Når veden i bunnen av ovnen varmes opp, vil den avgi gasser som utgjør halvparten av energien i veden. Disse gassene vil antennes når de kommer i kontakt med flammene i det øvre laget. Tenner man på i bunnen vil gassene fortsette ufortrødent oppover i pipeløpet og ut i atmosfæren. Det er veldig mye å spare på å tenne fra toppen, både for miljøet og for lommeboken. Når veden avgir blå flammer, er det et tegn på optimal forbrenning. Gule flammer inneholder mer sot og partikler.

HVORDAN FYRE RIKTIG

  • Ha en ovn laget etter 1998. Den er rentbrennende, slipper ut 90% mindre partikler – og gir 30% mer varme per kubbe.
  • Sørg for god trekk i pipen. Pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipen. Be feieren sjekke dette for deg neste gang.
  • Ofte kan det være fornuftig å montere en vifte på toppen av pipen for å få riktig trekk.
  • Bruk gjerne opptenningsbriketter fremfor avispapir. Da blir det mindre aske i ovnen/peisen.
  • Sørg alltid for å ha god trekk. Reguler varmen med hvor mye ved du legger i, ikke skru ned trekken. Legg heller i litt oftere og mindre, med god trekk hele tiden.
  • Det er viktig med nok luft. Av og til kan det vær nødvendig åpne ett vindu når peisen tennes slik at den får nok luft. La ovnsdøren stå på gløtt, eventuelt ha opptenningsventilen åpen til det har tatt god fyr (15 – 20 min).
  • Legg ved ofte i ovnen, men bruk lite brensel om gangen. Fyres det for kraftig, kan varmepåkjenningen i pipa blir unødig stor. Fyr moderat.
  • Når veden har blitt til kull kreves det mindre tilført luft, og du kan dermed redusere tilførselen.
  • Unngå ulmebrann, det er da forurensingen er størst. Det beste er når det brenner friskt, og røyken fra pipa er nesten usynlig.
  • Les bruksanvisningen på din ovn nøye. Den beste fyringsmåten kan avvike fra ovn til ovn.
  • Kontroller røyken. Røyken skal være hvit, helst gjennomsiktig. Svart røyk tyder på uegnet ildsted, feil fyringsteknikk eller dårlig brensel. Asken i ildstedet skal være finfordelt og grå.
  • Bruk god ved
  • Veden skal være tørr. ”Årets ved” bør være fra i fjor. Sprekker fra senter i vedens ende indikerer at veden er godt tørket Slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Veden er lett i vekt. Dette indikerer lavt vanninnhold, som er gunstig.
  • Når du kjøper: Er veden blitt produsert i samsvar med noen standard? Forvent mer av ved som følger kvalitetskrav. Kan du se noe sopp, forråtnelse elle jord? Ved av god kvalitet har ikke dette. Ingen sevje skal synes under barken. Dersom det observeres sevje under barken er veden for våt.

TENK PÅ MILJØET

Vær nøye med hva du legger i ovnen. Brenn aldri malt eller trykkimpregnert trevirke, klorholdig plast, eller PVC. Det avgir svært giftige gasser. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning. Vrakveden vaskes ut ved a la veden ligge ute i vær og vind i minst et par år.

Ikke brenn: husholdningsavfall, søppel, gummi, plastikk, maling eller behandlet tre, finerplater, farget papir, glanset papir, maling eller løsemidler, olje, kull eller trekull.

TREKK I SKORSTEINEN

Hvis skorsteinen er helt kald må man først få litt varm luft i den for å få den til å begynne å trekke. Normalt vil det være nok å åpne peisdøren i noen minutter slik at man får varm rom-luft opp i skorsteinen. Man kan også brenne litt avispapir ovenpå hvelvet i ildstedet. Ved spesielle forhold kan det være ”nedslag” i skorsteinen. Da vil luften i skorsteinen gå feil vei, og slå ut i rommet. Dette kan skyldes væromslag eller undertrykk i rommet. Man må da forsøke å endre luftstrømmen i skorsteinen ved å brenne litt avispapir høyt oppe i ildstedet, samt åpne et vindu eller lignende for å utligne undertrykket i rommet.

OPPTENNINGSBRIKETTER

Opptenningsbriketter er et enkelt og effektivt opptenningshjelpemiddel. Disse skal brukes som anbefalt i bruksanvisningen! Bjerkenever fungerer også svært godt.

OPPFYRING

Mange sprengfyrer ved oppfyring av kalde hus og hytter for å få opp varmen så raskt som mulig. Sprengfyring kan ødelegge både ildsted og pipe, og kan føre til brann. Har du emaljert ovn ødelegges emaljen hvis du fyrer så hardt at ovnen blir rødglødende. Skruer brenner fast og pakninger kan smuldre bort. Ovnsplater kan vri seg, slik at ovnen får sprekker, som igjen fører til at ovnen får ukontrollert lufttilførsel. Vær oppmerksom på farene ved overfyring og at garantien bortfaller i slike tilfeller.

NORMAL FORBRENNING

Flammene du ser i ildstedet er brennende gasser. Selv om flammene etter hvert dør ut kan trekullet gløde lenge. Tørr ved av ”tunge” løvtrær flammer moderat og gløder lenge. Lett ved fra hurtigvoksende trær flammer hurtig opp, og gløder fortere ut. Normal fyring er når man har jevn avbrenning med et ilegg annen hver time. Ilegget skal ikke være større enn at det fyller ca. 2/3 av brennkammeret; den delen av ildstedet som er beregnet for vedilegg.

Hvordan tenne opp i peisen?

Sikker fremgangsmåte som gjør opptenning i peis enkelt